En del av Hermes AS sin strategi er å være et åpent og synlig rederi. Ved å vise fram og aktivt fortelle om arbeidet og livet om bord i «Hermes», og et rederi som driver fiske langt til havs, ønsker vi å gi allmenn­heten bedre innsikt i vår del av fiskerinæringen.

Synlighet – en valgt strategi

Helt siden 2009 har vi jobbet aktivt med kunnskapsformidling om havfiske generelt og vår egen drift og prosjekter spesielt. Dette har vi særlig gjort gjennom foredrag for ulike organisasjoner og deltakelse på utdannings- og fagmesser. Nasjonale og internasjonale grupperinger og offentlige instanser ønsker også å møte oss for å høre vår historie og våre ideer for framtiden. Særlig vår utadrettede satsing gjør dem nysgjerrige.

Det er som regel gjennom sosiale medier eller at noen har vært på et tidligere foredrag, at de ulike aktørene har blitt oppmerksomme på oss. Vi tolker dette som et signal om at arbeidet med synlighetsstrategien vår har hatt en god effekt.

Film/Foto: Marius Fiskum og Erik Heim

Vil man være synlig, er film og foto de beste virkemidlene. Derfor knyttet vi tidlig til oss to dyktige leverandører, som sørger for topp kvalitet og konsistente uttrykk. Når vi er ute og forteller om vår virksomhet og visjon, ser vi hvor effektiv formidlingen blir med aktiv bruk av film og foto. Det samme materiellet benyttes også når vi kommuniserer i sosiale media, årsrapporter, hjemmesider og på vår interaktive nettside, Welcome on Board, som lanseres høsten 2019.

Infokanal og kommersielt redskap

For å gjøre oss enda mer tilgjengelige, har vi arbeidet videre med prosjektet Welcome on Board. Her kan du surfe rundt på nettsiden og bli kjent med båten, mannskapet og livet på havet, blant annet gjennom filmer, 3D-modeller og tilgjengeliggjorte fangstdata. Man kan også logge seg på og følge direkteoverføringer av lyd og bilde fra båten.

Våre kommersielle samarbeidspartnere ser også nytteverdien i et slikt redskap. En tråler som driver fiske langt til havs og sjelden er i land, er ikke lett å få besøkt. Toveis direkteoverføringer mellom båt og land tetter dette gapet. Da kan våre partnere få være med  der fisken fanges og se prosessene den går igjennom. Samtidig får de muligheten til å snakke med skipperen og møte mannskapet som faktisk fanger fisken. For våre partnere, er dette også et effektivt og unikt redskap å ta i bruk for å skape trygghet og øke produktenes attraktivitet hos sine kunder igjen.

Fokus på barn og ungdom

Kommunikasjon med barn og ungdom ser vi på som svært viktig. Derfor deltar vi med foredrag, stands og aktiviteter på arrangementer som Ungt entreprenørskap, Young Fish, Yngel og Håp i havet. Vi har ofte besøk av barnehager, skoleklasser og studenter, som vi presenterer vår virksomhet og historie for. Disse møtene med ulike aldersgrupper er lærerike også for oss. Det dukker stadig opp uventede spørsmål, og vi får trimmet hvordan vi jobber videre med synlighet, informasjon og rekruttering i denne målgruppen.

Å skape liv på kysten

Som et nordnorsk rederi, med ansatte og samarbeidspartnere fra hele vår langstrakte kyst, mener vi det er viktig å støtte de som skaper aktivitet og livsglede i bygd og by. Vi heier på ildsjelene og driftige lokale lag og foreninger som ofrer tid og ressurser på å skape liv der de bor. Uten dem hadde det vært mindre attraktivt å bo på mange små steder, og uten dem hadde færre unge kunnet drive med spennende aktiviteter på fritiden. De gjør en formidabel og svært viktig jobb.

I 2018 har vi vært involvert på ulike nivå i et vidt spekter av aktiviteter. Fra basket på toppnivå, barneidrett, fotballskoler og Norway Cup-deltakere – via kulturskoler med danseforestillinger og musikkfestivaler som Sørøyrocken og Rakettnatt – til matfestivalen SMAK og flere andre spennende enkeltaktiviteter.

Fishing: Barents Sea

Hva er vel mer utadrettet enn å nå fram til ­dataspillenes globale publikum? I fem år jobbet Misc Games, med nordlendingen Gøran Myrland i spissen, med å lage et fiskesimulatorspill for et globalt marked. Sammen med Scanmar, som også hadde stor tro på  prosjektet, bidro vi som konsulenter og sponsorer, slik at Misc Games fikk Fishing: Barents Sea realisert. Plottet starter med at spilleren arver en sjark etter sin bestefar. Fisker du godt og bærekraftig, avanserer du til større båt og kvoter – med «Hermes» som det høyeste nivået.

I februar 2018 var det storlansering i Hermes sine formidlingslokaler i Kystens Hus i Tromsø. Administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen, sto for avdukingen, med bransjefolk, partnere og et interessert publikum til stede. Spillet ble senere presentert på noen av verdens viktigste spillmesser, og i løpet av året ble det solgt i hele 520.000 nedlastede kopier.

3D-modellen av Hermes som vi bruker blant annet på Welcome on Board, er den samme som brukes i spillet. Rettighetene til bruk av modellen var en del av vår samarbeidsavtale med Misc Games.

Ressurskrevende

Vi blir ofte spurt om hvorfor vi bruker så mye ressurser på utadrettet virksomhet. Svaret er ganske enkelt. Vi synes det er viktig. Vår aktivitet foregår langt til havs, og skal folk få kunnskap om hva vi holder på med, så må vi gå aktivt ut å fortelle vår historie. Og hyggelig nok: Det viser seg at mange vil høre den.

Rekrutteringen til fiskeribransjen har endret seg en god del de ­senere årene. Før gikk ungdommen ofte rett i arbeid på familiens båt eller hos bekjente i næringen. Dette er ikke uvanlig i dag heller, men nye forventninger og kompetansekrav har forandret rekrutteringsveien inn i bransjen.

Dette gjenspeiler seg i de tilbakemeldingene vi får fra utdanningsinstitusjonene, når de forteller om en klar økning i søknadsmassen til fiskeri og maritime fag. I dag får Hermes da også flest henvendelser fra ungdom som er i et utdanningsløp og ønsker seg praksis- eller lærlingplasser. Det lover godt for framtiden.

Lærlinger og utplasseringselever

Vi prøver hele tiden å ha plass til to lærlinger, og de siste årene har dette som regel vært motormannslærlinger og maritime elektrikere. På fiskersiden har vi god erfaring med praksiselever fra fiskerilinjer på ulike videregående skoler. Enkelte av disse har vi også hatt om bord på sommerjobber. Vi gleder oss over at ungdom ønsker å ta denne utdanningsveien, og ønsker å tilby så mange plasser og så god veiledning som mulig. Næringen trenger dem.

Nye kanaler og kompetansebehov

Hermes prøver også å bidra til rekruttering gjennom deltakelse på Ungt entreprenørskap, Young Fish, Yngel, Håp i havet og andre utdanningsrelaterte arrangementer – og vi tar stadig imot skoleklasser og studenter.

Ett av målene med vår aktive formidling gjennom film, sosiale medier, web og foredrag, er nettopp å bidra til økt rekruttering.

Moderne fiskeri skaper også behov for nye typer kompetanse, og vi stiller oss til disposisjon for de som ønsker å formidle mulighetene – også til helt nye målgrupper. I 2018 var både utdanningsdirektoratet, fylkesutdanninger og andre rekrutteringsprosjekter om bord på «Hermes» for å lage informasjonsfilmer om maritime fag og andre karrieremuligheter i fiskeriene.

Synlighet gjør rekruttering enklere

De senere årene har Hermes hatt en jevn tilstrømming av godt kvalifiserte jobbsøkere. At båten har vært med i tre TV-serier, Pilot Guides og to varianter av Worlds Toughest Jobs, har skapt stor oppmerksomhet. Vi kan faktisk se på jobbsøknadene vi får inn hvor i verden en episode med «Hermes» er vist. Søkerne trigges også av å ha blitt kjent med oss på Facebook, og tar som oftest kontakt via hjemmesiden. Slik ser vi at vår synlighetsstrategi og digitale satsing også har en verdi som rekrutteringsverktøy.

Utplasseringselevene vi får om bord er  svært motiverte. Teodor Rød og Julian Grepstad, fra ­Fræna VGS, trivdes så godt at de rett og slett søkte skolen om å forlenge turen.

– Har vi ledig lugarkapasitet, tar vi utplasseringselever om bord så ofte vi kan. For oss er det et naturlig samfunnsansvar og et bidrag til rekrutteringen til yrket, sier skipper Åsmund Breivik.

Hardt, men lærerikt

Teodor og Julian hadde ikke lyst å gå i land da de var ferdige med utplasseringstiden på «Hermes». De to 16-åringene søkte like godt skolen om å få forlenget turen, og fikk det innvilget. To fornøyde elever gikk dermed i land noe senere og litt mer slitne enn de hadde sett for seg i utgangspunktet.

– Å være utplassert på tråler er hardt arbeid, men også veldig lærerikt. Jeg har for lengst bestemt meg for å følge familietradisjonen og bli fisker. Det gjør det litt lettere når det røyner på, sier Teodor.

Julian forteller om mye tungt arbeid, og at det kunne være litt vanskelig å få sove den første tiden.

– Noe sjøsyke må man regne med, men det gikk fort over for oss i hvert fall. Planen min er å gå videre og ta styrmannsskolen, jeg har aldri tenkt på noe annet. Jeg pleier å være med bestefar på ulkefiske med en 30 fots sjark, og det stortrives jeg med.

Julian forteller også at faren alltid har pleid å ta ham med på havet, og at interessen for fiske dermed har kommet naturlig.

God rekruttering til næringen

Skipper Åsmund Breivik klarer nesten ikke å få fullrost guttene.

– Når man ser slike flinke ungdommer som ønsker å satse på fiskeryrket, ja da vet vi at rekrutteringen er god framover. Fisker er ikke noe man blir, men noe man er, og det viser disse guttene oss veldig tydelig.

Etter en lengre tur enn først planlagt, var det tilbake til skolebenken for Julian og Teodor, som begge uttrykte et klart ønske om å være med på en ny tur hvis muligheten skulle by seg.

Sigvart Strømmesen Ludvigsen er 23 år og kommer fra Sommarøy utenfor Tromsø. Han er én av mange som har vært lærling om bord på «Hermes», og kanskje den som har satset hardest på en karriere til sjøs.

Etter læretiden fortsatte Sigvart utdannelsen og tok Maskinoffiser på ledelsesnivå på Tromsø maritime fagskole. Der jobbet han så godt med fagene at han etter seks eksamener gikk ut som skolens beste elev. En imponerende prestasjon.

Verdifull læring om bord

Sigvart forteller: – Det første året av læretiden var jeg på en brønnbåt. Men jeg fikk lyst til å prøve noe annet og var heldig å få plass på «Hermes», hvor jeg fullførte læretiden. Det var en utrolig utfordrende og lærerik tid. På en tråler er det mange forskjellige systemer å sette seg inn i, og ingen dager er like. Veilederen min var veldig flink og utfordret meg med stadig nye oppgaver. Det ga en bratt og verdifull læringskurve som jeg har hatt god nytte av under videreutdanningen.

Lang utdanning

Sigvart synes framtiden ser lys ut. Det er mange ulike muligheter innen fiskeri for de som ønsker seg til sjøs. Selv har han hele tiden hatt som mål å bli maskinsjef.

– Mange i slekten min er fiskere og pappa har egen fiskebåt, så det har vært ganske naturlig å gå i de samme støvelsporene. Utdanningsløpet for å bli maskinsjef er ganske langt og omfattende. Først gikk jeg to år på Teknisk og industriell produksjon, så var det de to årene som lærling og til slutt to år på fagskole.

Samler fartstid for å bli maskinsjef

Senere har Sigvart igjen vært om bord på «Hermes». Denne gangen for å samle det han manglet av fartstid for å kvalifisere seg for maskinsertifikat M4. Det er da påkrevd med 180 dager som kadett, noe som tilsvarer ett arbeidsår på båt.

– Det jeg nå mangler for å nå målet mitt, er 36 nye måneder med fartstid. Etter det får jeg maskinsertifikat M2 og blir kvalifisert for å bli maskinsjef. Det er som sagt et langt utdanningsløp, men når jeg ønsker dette så sterkt er ikke det noe problem. I mål skal jeg uansett, avslutter Sigvart.

Odd Arne Vartdal har vært skipper på ­«Hermes» siden 2016, og har mer enn 35 års erfaring om bord på trålere, både som skipper og styrmann, kun avbrutt av to år videreutdanning. I denne tiden har han også vært fire år på russiske fartøy. Etter alle årene til sjøs, er det særlig én ting som gleder ham for tiden: Næringens fokus på søppel og avfallshåndtering.

Et spennende yrke

– Det spennende med livet på havet er at ingen dager er like. Selvfølgelig er det mye rutinearbeid, men å lete etter fisk krever ulike teknikker ettersom hvilke arter man fisker på. Man må tenke selv og ta de riktige avgjørelsene for å oppnå gode resultater. Her lærer man noe nytt hver dag, forteller Odd Arne entusiastisk.

Odd Arne synes det er en fantastisk frihet å være på havet. Han forteller om spektakulære naturopplevelser når man får se dyr og fugler, seiler langs iskanten og kan nyte de fineste soloppgangene. Men man må også være klar for dager som preges av uvær, grov sjø og utfordrende arbeidsforhold.

– Jeg ser lyst på framtiden og fiskeryrket. Bestandene blir forvaltet godt av myndighetene, og fisken har trukket lengre nord for å beite. Selv om den vandrer over større områder, returnerer den til kysten for å gyte de samme plassene som før. Dette kan være et pluss både for havfiske- og kystflåten.

Miljøansvar på flere plan

Odd Arne skryter både av myndighetene og det miljøansvaret flere og flere aktører tar. Han setter også pris på å delta aktivt i forvaltningen, gjennom rederiets engasjementer for Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet. Når de også er med på å bidra til et renere hav, gjennom havsøppelprosjektet Fishing for Litter, gjør det arbeidsdagen enda mer meningsfull.

– Det er virkelig gledelig å se næringens forsterkede fokus på søppel og avfallshåndtering. Mannskapet på «Hermes» er blitt veldig opptatte av dette, både om bord og under innsamlingen av havsøppel. Media har et skarpt fokus, og jeg blir korrigert av min datter hvis jeg ikke sorterer riktig. Alt dette er veldig positivt. At fiskerinæringen har blitt stadig mer miljøbevisst gleder meg særlig. Det er helt åpenbart at holdningene har endret seg. Forholdene er som natt og dag sammenlignet med da jeg begynte min karriere i 1984, slår Odd Arne fast til slutt.

Fra starten i én enkelt havn i Nederland, har Fishing for Litter vokst til et internasjo­nalt prosjekt. I dag deltar også Belgia, Tyskland,
Spania, Storbritannia, Irland, Færøyene og Norge, mens EU jobber aktivt for å få flere av sine medlemsland til å delta i dugnaden.

Ny rekord

I 2018 fikk de ni mottaksstedene på norskekysten 195 leveranser med til sammen 175 tonn oppsamlet marint avfall. Målet på 100 tonn ble dermed passert med god margin. Også i 2018 var hovedtyngden av avfallet fiskerirelatert. Av dette ble nærmere 47 tonn sendt til gjenvinning.

Gjenvinning med stor effekt

26 tonn fiskeriredskaper ble levert til Nofir, et norsk miljøselskap som samler inn kassert fiskeri- og oppdrettsmateriell fra flere verdensdeler. Gjennom sitt system sørger de for demontering og klargjøring for gjenvinning. Eksempelvis utgjør ett tonn resirkulert nylon behovet ved en produksjon av 24.500 par sokker eller 10.000 badedrakter. Samtidig tilsvarer gevinsten av 26 tonn resirkulert materiale 94 tonn redusert CO₂-utslipp, 45 tonn olje spart og 21 tonn mindre avfall. Her kommer både nytteverdien og miljøgevinsten av Fishing for Litter godt til syne.

Fortsetter i 2019

Fishing for Litter blir videreført i samme skala i 2019, og «Hermes» fortsetter deltakelsen med like stor iver for å yte vårt bidrag til et renere hav. For prosjektet kan trygt betegnes som en stor suksess: Økningen fra 48 tonn i 2016 til 175 tonn i 2018 er rett og slett formidabel.

Mer informasjon på

www.fishingforlitter.org/norway og www.nofir.no

«Hermes» har helt siden 2012 vært en del av Havforskningsinstituttet­s (HI) r­eferanseflåte. I 2018 bestod flåten av 14 havgående fartøy og 24 kystfiskefartøy.

Viktig innsamling

Refranseflåten er sammensatt slik at den, sammen med instituttets egne fartøy, sikrer HI representative data og bred informasjon om norske fiskerier. For HI er mengden av ulike aldersgrupper som fiskes særlig viktig, siden denne informasjonen danner grunnlaget for å anslå størrelsen på fiskebestandene. Her bidrar «Hermes» blant annet med lengdemålinger og innsamling av otolittprøver.

Otolittene – fiskens loggbok

Otolittene er fiskens øresteiner og balanseorgan. De inneholder informasjon om blant annet vandring og miljøpåvirkning, samtidig som otolittene har årringer som viser fiskens alder. Også bifangst registreres slik at HI får nyttig informasjon om andre arter enn de det normalt fiskes på.

Vårt bidrag

I 2018 tok mannskapet på «Hermes» 2309 otolittprøver og utførte 18.465 lengdemålinger for HI. Rederiet har alltid satt bærekraftig fiske i høysetet og er svært fornøyd med å kunne bidra i dette viktige arbeidet.

Mer informasjon på www.hi.no

Som et nordnorsk selskap som lever av våre felles ressurser i havet, ønsker vi å bidra til positive ringvirkninger i nord og langs kysten. 

Lokale leverandører

Vi søker aktivt samarbeidspartnere og leverandører lokalt. Kvalitets- og prismessig finnes det nesten alltid konkurransedyktige alternativer i Nord-Norge og på Møre-kysten, der vi også driver et mer begrenset fiske. Reparasjoner og oppgraderinger utføres av erfarne fagfolk i ulike kompetansemiljøer mens tradisjonelle varekjøp gjøres gjennom lokale skipshandlere og engrosfirmaer.

De senere årene har det også vært et økende behov for spesialkompetanse på nye teknologiske løsninger innenfor moderne fiskeri, kommunikasjon og markedstilnærming. Også her har detvært uproblematisk å finne like kompetente leverandører lokalt som i andre markeder. Selve teknologien ønsker vi også å få levert gjennom lokale firmaer, fordi vi ser det som en klar fordel å ha ekspertisen nært oss. At den lokale kompetansen videreutvikles gjennom stadig nye oppdrag, er også et absolutt pluss.

Samfunnsbidrag

Basert på en verdikalkulator fra DNB, som beregner direkte ringvirkninger gjennom vare- og tjenestekjøp og skatter og avgifter, og indirekte gjennom økte aktiviteter hos leverandører, skapte Hermes AS ringvirkninger på 46,4 mill kroner i 2018.

I sin kalkulator regner DNB seg for eksempel fram til hvor mange barnehageplasser som finansieres av én bedrifts aktivitet. Med bruk av tall og modeller fra SSB og Kommunenes sentralforbund, beregnes ringvirkningene av Hermes AS sitt samfunnsbidrag i 2018 å tilsvare driftskostnadene til 270 barnehageplasser. Dette er tall som er med på å bevisstgjøre rederiet om at verdiskapingen om bord på «Hermes» ikke bare er viktig for bedriften, men også for små og store lokalsamfunn langs kysten.